Rasestandard
EKSTRA LINKER
NKK RASESTANDARD
Opprinnelsesland: Cuba
Hjemland: FCI
FCI rasenummer: 250
Verdt å tenke på:
- Krever mye pelsstell, men røyter ikke noe særlig.
- Det er en frisk rase som lever lenge.
- De er særdeles lettlærte, førerorienterte, energiske og pleier ikke å være vanskelige å motivere.
- En havanais har stort behov for menneskelig kontakt.
- Utholdenheten og fysikken kan sammenlignes med en jevnstor terrier. En havanais som blir holdt i god form kan fint være med på lengre turer.
Egenskaper/Mentalitet:
Havanaisene er livlige, nysgjerrige og oppvakte med glimt i øyet. De kan være svært sosiale og de trives som regel godt sammen med andre hunder og andre dyr. De er kjent for å komme godt overens med barn, men barn og hund må selvfølgelig lære å respektere hverandre.
En havanais vil gjerne varsle om det kommer noen, men vedvarende gneldring er ikke typisk for rasen. Rasen har ikke noe utpreget jaktinstinkt, men enkelte kan vise noe gjeterinstinkt.
Størrelse og utseende:
Havanaisen er en liten, langhåret hund med en robust kroppsbygning. Kroppen skal være litt lenger enn den er høy. Bakparten er litt høyere enn forkroppen. Lett og spenstig gange som gjenspeiler rasens livlige gemytt. Gradvis lett avsmalnende snuteparti med moderat stopp. Stramme lepper. Nese, lepper og øyelokksrand skal være godt pigmentert. Mandelformede, mørkebrune øyne. Halen bæres i en bue over ryggen.
Pelsen er meget lang og silkeaktig. Kan være flat, bølget eller krøllet. Bølger foretrekkes. Skal vises naturlig og ikke trimmes. Rasen finnes i alle farger og fargekombinasjoner. Sjelden ren hvit. Mankehøyde: 23-27 cm, +/-2 cm.
Pelsarbeid:
Den lange pelsen krever mye stell. Den er veldig lett og luftig og dens opprinnelige funksjon var å beskytte hunden mot den karibiske varmen. Det er forholdsvis lite fett i pelsen og derfor er den heller ikke spesielt vann- eller støvavvisende.
Havanaisen røyter ikke og døde hår må jevnlig børstes ut av pelsen. Bades med ca. et par ukers mellomrom, men behovet kan variere med vær, årstid, aktiviteter og den enkelte hunds pelskvalitet.
Historikk:
I løpet av 15- og 1600-tallet ble mange små hunder, bl.a bichoner, fraktet til Cuba. Noen hevder at de kom med italienske sjømenn, andre sier at de kom med spanske bosettere og kjøpmenn. Av disse hundene oppsto en nå utdødd bichonrase, Blanquito de la Habana eller White Cuban. Denne ble krysset med puddel og slik oppsto den fargerike rasen bichon havanais.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
